Svenske tilstander?

Nyhetsbildet i Norge har de siste ukene vært preget av en rekke hendelser som ser ut til å ha tilknytning til de kriminelle nettverkene i Sverige. Har vi fått «svenske tilstander» i Norge? Flere har trukket frem begrepet for å forklare hendelser som granatkastinger, skuddløsninger og kidnappingsforsøk i Pilestredet, Strømmen og Sarpsborg nylig.

Politiet etterforsker dette som «Crime as a Service» – et fenomen som dessverre er på full fart inn i Norge. Dette har vi sett lenge i Sverige, hvor det har vært en skummel utvikling der ulike aktører bestiller eller leier barn og unge til å gjennomføre handlinger på vegne av andre – en slags «outsourcing» av vold og kriminalitet. Det har det siste året vært en rekke slike saker også i Norge, men det nye og spesielle i sakene nå er at enkelte av de mistenkte gjerningspersonene er så unge som 12 år gamle.

Utviklingen hvor de svenske nettverkene etablerer seg i Norge har vi sett en stund, og dette er noe av det politiets trusselvurderinger fra hele landet har påpekt som en av de største og mest alvorlige kriminalitetstruslene i 2025.

Hvilken relevans har så dette for rapporteringspliktige bedrifter i Norge? Jo, disse nettverkene er meget profesjonaliserte og helt og holdent profittdrevne. De omsetter enorme beløp, på størrelse med internasjonale konsern, og har et stort behov for å hvitvaske pengene.

Svensk politi fremhever at hvitvaskingen er selve motoren i den organiserte kriminaliteten. Hvitvasking er en viktig del av kjeden til de kriminelle grupperingene, ettersom det muliggjør at profitt fra blant annet vold og narkotikahandel integreres i den lovlige økonomien.

De kriminelle nettverkene kjennetegnes også ved å benytte seg av profesjonelle tilretteleggere. Yrkesgrupper som regnskapsførere, revisorer, advokater og meglere risikerer å bli ufrivillige verktøy i disse operasjonene.

Dette kan for eksempel skje ved at de uvitende eller medvirkende legger til rette gjennom å føre regnskap for stråselskaper, selge eiendommer til kriminelle, medvirke til å forenkle ulike transaksjoner eller gi et skinn av legitimitet til kriminelle organisasjoner eller individer.

Finanstilsynet sa også nylig på en konferanse at de ser at regnskapsførere og revisorer er som fluepapir på de organiserte kriminelle. Rapporteringspliktige selskaper bør derfor være på vakt og blant annet være særlig oppmerksomme på bruk av stråmenn, uvanlige betalingsmønstre, unaturlige eierskapsstrukturer, hyppige kjøp og salg av eiendom eller varer uten klar forretningslogikk, samt bruk av kontanter.

Effektive KYC-rutiner, god løpende oppfølging og varsling av mistenkelige transaksjoner til Økokrim (FIU) er avgjørende for å hindre at norske selskaper blir inngangsport for internasjonal kriminalitets profitt.

Sverige ligger noen år foran oss. De svenske kriminelle er på vei til å ta store «markedsandeler» i den norske kriminaliteten. Dere som rapporteringspliktige må derfor ha et spesielt øye på kriminalitetsbildet i Sverige og hva som rører seg der. Da kan vi bedre bidra til å stoppe en utvikling hvor barn blir leid inn til å begå alvorlig kriminalitet og gjennom det ødelegge både egne og andres liv.